Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Noe du synes det er viktig alle leser? Post det her. Tråder vil bli flyttet til passende underforum etter en stund.

Moderator: Moderatorgruppen

Post Reply
User avatar
Laura
Husvarm
Husvarm
Posts: 103
Joined: Sat Jul 02, 2011 11:43

Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Laura »

Vet ikke om dere har var borti dette:

De uføre ses på som parasitter

Hva er alternativene, å la de sulte eller håpe de har familie som kan ta seg av dem? “Flere jobber i Norge, og vi er mer produktive enn folk i andre land. Det er ingen skam å være syk, men de uføre skammer seg likevel. […] Andelen uføre har falt jevnt og trutt i ti år. Det eneste som har eksplodert er kjøpekraften til dem som er friske og har jobb. Uføre blir til sammenligning relativt sett fattigere og fattigere, og i tillegg gjenstand for sosial utstøting. Bare 13 % av unge uføre tør være åpne om at de lever på trygd. Årsaken er åpenbar: De uføre ses på som parasitter, vår egen pariakaste, dem vi fritt kan sjikanere.”

http://www.nrk.no/ytring/forakten-for-d ... 1.11488414

User avatar
Tom
Bofast
Bofast
Posts: 1287
Joined: Thu Jan 02, 2014 23:32

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tom »

Har vel bestandig vært en viss forakt for uføre. Men i disse dager med mulighet for å få frem sine synspunkter i kommentarfelter, populistisk media og nettsamfunn - hører vi mye mer om "forakten".

En ting har irritert meg mye, at media og populistiske politiske partier ofte vinkler ting og til og med lyver om tall og statistikk for å "lage" en sak. Antall uføre er en ting - hvem har ikke lest om uføreeksplosjonen? Leste man statistikken slik den burde - så har det vært en nedgang.

Det burde være ganske klart for alle - man kan bli ufør selv.
Syk 2007, 100% sykemeldt 2009, Me-diagnose 2015, Ufør 2016

User avatar
kanskjeme
Husvarm
Husvarm
Posts: 88
Joined: Thu Feb 14, 2013 02:33
Location: nord-norge

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by kanskjeme »

Veldig fin artikkel som satte ting på plass. Det bekymrer meg om regjeringen skal forandre på trygdesystemet vårt. Disse holdningene er desverre inngrodde og vanskelig å endre, tror jeg. Men slike artikler kan kanskje bidra til litt opplysning. Selv merker jeg lite til denne forakten. De fleste av mine venner er enten trygdet eller under utredning hos NAV. Jeg syns også selv det er helt greit å være trygdet, selv om innkomsten er minimal. Det koster meg derfor ikke noe å si at jeg er trygdet. Det gjør jeg uten omsvøp, og får heller ingen negativ respons. Noen blir tause, riktignok, men det er helt ok.
Å bli arbeidsudyktig er noe som kan skje enhver, det skulle alle hatt i bakhodet.
Sterk nedsatt funksjon siden -04, ME-diagnose av fastlege feb.-14.

User avatar
Tom
Bofast
Bofast
Posts: 1287
Joined: Thu Jan 02, 2014 23:32

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tom »

Wow - da er vi forskjellige - la oss si min omgangskrets (ikke at det er så mye omgang for tiden) er på ca 50 stk - så kjenner jeg en som er uføretrygdet.

Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt å være uføretrygdet, for meg er det en tragedie å ikke kunne jobbe Så mange års utdannelse til ingen nytte og en karriere som er tapt.
Og selvsagt det økonomiske tapet.
Syk 2007, 100% sykemeldt 2009, Me-diagnose 2015, Ufør 2016

User avatar
kanskjeme
Husvarm
Husvarm
Posts: 88
Joined: Thu Feb 14, 2013 02:33
Location: nord-norge

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by kanskjeme »

Ja, når jeg sier det er greit, så mener jeg at jeg ikke føler noen skam eller mindreverdsfølelse pga det. Det er også greit, fordi jeg etter mange års forsøk på å fungere i arbeid, og deretter sykemelding, attføring osv, opplevde det mest som en lettelse at jeg slapp all denne utryggheten angående mine økonomiske/arbeidsmessige forhold. Jeg fikk på en måte aksept på at jeg ikke kan jobbe, og en godtgjørelse for å overleve. Jeg ble mye tryggere og mer avslappet da dette var i boks.

Jeg er klar over at det ikke er mange som tenker og føler slik som jeg om dette, og vi er selvfølgelig forskjellige alle. Alle med sine egen unike historie. Bakgrunnen for det hele er jo av største betydning. Jeg har alltid følt meg som en outsider, og ikke lett funnet meg til rette i samfunnet. I grunnen er jeg ganske doven av natur, tror jeg ;) Kunstnertype som kunne sitte å stirre i femte veggen og føle jeg hadde kontakt med eksistensen. ;) Nå er dette endret ganske mye - det blir mye hvile og stirring uten at jeg egentlig ønsker det. Skulle gjerne ha mer overskudd og motivasjon for å male og skrive, som er mine mest nærliggende anlegg og interesser.
Jeg har ellers også prøvd meg bl.a. i jordbruksarbeid, men en svak rygg bl.a, satte en stopper for det. Jeg skulle gjerne vært sterk og jobbet med hester, f.eks. Det er en mer "hemmelig våt" drøm jeg har hatt siden jeg var lita. Men livet har sine egne premisser...
Sterk nedsatt funksjon siden -04, ME-diagnose av fastlege feb.-14.

User avatar
Tom
Bofast
Bofast
Posts: 1287
Joined: Thu Jan 02, 2014 23:32

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tom »

Å skamme seg skal man ihvertfall ikke, som du skriver. Men jeg selv kommer nok å ha en viss mindreverdsfølelse, man er jo ikke lenger med i "verdiskapningen" som får hjulene til å gå rundt. Kanskje når jeg blir 67 - vil jeg føle meg normalisert med dette. Er selvsagt sjeleglad for at vi har et slikt trygdesystem som vi har, men det føles allikevel ikke "bra" å ikke tjene pengene ved arbeid.
Syk 2007, 100% sykemeldt 2009, Me-diagnose 2015, Ufør 2016

User avatar
Tini
Bofast
Bofast
Posts: 1001
Joined: Sun Sep 27, 2009 22:03

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tini »

Jeg føler meg ihvertfall helt utenfor med min sykdom og nå uføretrygd :( Selv mine søsken kan komme med sarkasme og spydigheter ala ikke rart vi betaler mye skatt når slike som deg går hjemme ol...
Og pga nedsatt inntekt har vi også falt utenfor i endel vennesammenhenger, pga de lever et liv med dyre biler, flotte fester, store hus med dyre luksusting osv. Ikke orker jeg pga formen og henge med på jetset livet deres og ikke kan vi pga økonomi. Men det er sårt å bli utelatt, å se oppdateringer på FB av disse vennene og alt de gjør sammen uten å spørre oss.

Så å være 32 år og ufør er kjipt og jeg skammer meg over å si det høyt når folk spør hva jeg gjør på....

User avatar
Tom
Bofast
Bofast
Posts: 1287
Joined: Thu Jan 02, 2014 23:32

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tom »

Egentlig er det totalt uinteressant hva andre synes - men allikevel blir man påvirket av det. Min ærgjerrighet fikk seg en alvorlig knekk. Men det var bare å dempe forventninger og rett og slett anpasse lommeboken etter mindre penger.

Verre er det når min datter spurte meg: Er vi fattige nå pappa?
Syk 2007, 100% sykemeldt 2009, Me-diagnose 2015, Ufør 2016

User avatar
kanskjeme
Husvarm
Husvarm
Posts: 88
Joined: Thu Feb 14, 2013 02:33
Location: nord-norge

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by kanskjeme »

Tini: Det er trist at man skal bli utsatt for slikt, særlig fra sine egne. Sikkert er det også mye vanskeligere å oppleve dette i ung alder.
Da jeg fikk trygden i -08, var jeg 53 år, så det har nok litt å si.
Men ingen skal behøve å skamme seg over å være blitt syk. Det kan ramme hvem som helst. Det er en del slike holdninger i dette velstandsamfunnet vårt, som jeg er så uenig i! Kravene om vellykkethet og suksess er så store, og jeg tror dette er med på å gjøre mange syke, eller utbrente.
Jeg kan forstå at spranget fra en slik vellykket livsstil til en redusert økonomisk og sosial situasjon pga sykdom og trygd, kan føles stort og som et nederlag. I en slik situasjon tror jeg man trenger å tenke nytt, og revurdere en del holdninger og tanker omkring verdiene i livet. Det å bli utelatt eller oversett er alltid trist, men man kan finne ut av det, og se at man er like mye verdt selv om livet forandres.
De menneskelige verdiene er da mye viktigere enn materiell luksus og et jetset liv!
Jeg vet det er tungt, for jeg har selv slitt mye med depresjoner og angst, og følgende mindreverdsfølelse pga det. Men ikke da jeg fikk trygd, og ikke pga økonomi eller status. Det kan ta tid å finne en ny grunnvoll å stå på, og ny egenverdi. Men fokuset på dette er kanskje viktigere når man er syk, enn noensinne ellers.
Sterk nedsatt funksjon siden -04, ME-diagnose av fastlege feb.-14.

User avatar
Tini
Bofast
Bofast
Posts: 1001
Joined: Sun Sep 27, 2009 22:03

Re: Forakten for de uføre (NRK,23.01.14)

Post by Tini »

kanskjeme wrote:Tini: Det er trist at man skal bli utsatt for slikt, særlig fra sine egne. Sikkert er det også mye vanskeligere å oppleve dette i ung alder.
Da jeg fikk trygden i -08, var jeg 53 år, så det har nok litt å si.
Men ingen skal behøve å skamme seg over å være blitt syk. Det kan ramme hvem som helst. Det er en del slike holdninger i dette velstandsamfunnet vårt, som jeg er så uenig i! Kravene om vellykkethet og suksess er så store, og jeg tror dette er med på å gjøre mange syke, eller utbrente.
Jeg kan forstå at spranget fra en slik vellykket livsstil til en redusert økonomisk og sosial situasjon pga sykdom og trygd, kan føles stort og som et nederlag. I en slik situasjon tror jeg man trenger å tenke nytt, og revurdere en del holdninger og tanker omkring verdiene i livet. Det å bli utelatt eller oversett er alltid trist, men man kan finne ut av det, og se at man er like mye verdt selv om livet forandres.
De menneskelige verdiene er da mye viktigere enn materiell luksus og et jetset liv!
Jeg vet det er tungt, for jeg har selv slitt mye med depresjoner og angst, og følgende mindreverdsfølelse pga det. Men ikke da jeg fikk trygd, og ikke pga økonomi eller status. Det kan ta tid å finne en ny grunnvoll å stå på, og ny egenverdi. Men fokuset på dette er kanskje viktigere når man er syk, enn noensinne ellers.
.

Man må helt klart tenke nytt og revurdere en del ting ja.
Heldigvis for oss kan man egentlig si så har vi aldri hatt behov for å vise hvor "vellykket" vi er med feks hvilken bil vi kjører ol. Vi har heller aldri egentlig vært vant med at jeg har god lønn pga at jeg har vært lærling, hjemme i permisjon både med og uten lønn i flere år.
Men vi begynte å bygge drømmehuset samtidig med at jeg ble syk, tanken da var jo at dette fikset seg snart og endelig skulle jeg ut i 100% jobb og tjene ok med penger jeg også... Når man da etter kort tid(3 år) må selge drømmehuset fordi man innser at å komme ut i jobb ikke er noe som skjer i år eller neste år så gjør det vondt.
Men vi prøver å tenke at det er viktigere å bo billigere og ha råd til ferier med familien og de små gleder i hverdagen enn å aldri komme seg noen steder pga dårlig råd og til stadighet må si nei til barna.
Og de såkalte vennene våre som "dumper" oss pga dette de er vel egentlig ikke noen gode ekte venner i utgangspunktet. Vi har heldigvis andre som ikke bryr seg om hvilket merke som står i grillen på bilen eller hvor stort og flott hus vi bor .

Men klart, synes fortsatt det er flaut å være ufør og i tillegg ser jeg jo ikke syk ut om jeg sminker og kler meg ok ;)
Har blitt henvist til rehabilitering/ mestringskurs nå, så håper noen der kan hjelpe meg å se livet fra en annen vinkel og at jeg kanskje kan lære meg å innfinne meg med dette på en akseptabel måte.

Men generelt i samfunnet så er det alt for mye fokus på at alt skal være perfekt. Ikke rart om man både blir deprimert og får angst eller andre sykdommer om man hele tiden skal måtte leve opp til alle kravene om vellykkethet.
Ser bare på største jenta mi som skal begynne på videregående nå til høsten, der er det et sett med besteforeldre som omtrent forlanger at hun skal bli ingeniør eller lege, alt annet enn slike høye utdannelser er utelukket. Men så sier jeg til henne at alle kan ikke bli leger eller ingeniører el, noen må være hjelpepleier, renholdsarbeider, kjøre søpla osv. Tenk om ingen hadde villet hatt de jobbene som folk ser så ned på, ja da hadde samfunnet raskt stoppet opp. Og man er ikke noe mindre vellykket fordi om man steller de eldre og syke enn om man er lege. Så lenge man velger noe man selv trives med å gjøre hver dag og er fornøyd med det.. Men desverre så måles velykkethet i penger og status av veldig mange :( Jeg blir så sint!

Uff, litt utenfor tema dette. Men dette engasjerer meg sterkt, at syke, uføre, lavtlønnede, osv blir sett ned på :x

Post Reply