ME-forum

Møteplass for mennesker som har Myalgisk Encefalopati, deres pårørende og andre interesserte.
Det er nå man des 11, 2017 03:05

Alle klokkeslett er UTC+01:00




Legg inn nytt emne  Svar på emne  [ 4 innlegg ] 
Forfatter Melding
Legg innLagt inn: lør apr 22, 2017 13:34 
Offline
Er av og til innom
Er av og til innom

Registrert: ons sep 14, 2011 18:45
Innlegg: 9
Heihei :)

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal begynne, men jeg får bare se hvor dette innlegget bærer.
Akkurat nå jobber jeg i butikk, vært sykemeldt 100% en måneds tid og skal jobbe 30% en uke før jeg skal til legen for å se hvordan det har gått. Hadde min første dag i går, noen timer, kjente det godt for å si det sånn. Føler meg veldig tappet for energi, og det kan være så mye, men jeg klarer ikke holde det gående slik lenger.
Jeg er 24 år og har egentlig hele livet foran meg, men det lille jeg har av krefter strekker ikke til i en normal hverdag. Veldig frustrerende.

Går litt tilbake i tid for å gi et lite bilde.

Barneskolen:
Her hadde jeg tre lungebetennelser iløpet av årene på skolen, den siste var vel i 7.klasse tror jeg. Hadde også kraftig astma og allergi på denne tiden, så ble veldig syk hver gang. Etter den siste betennelsen så har jeg følt jeg aldri har kommet meg ordentlig på beina.

Ungdomsskolen:
Jeg slet veldig med å holde meg på beina, mye fravær. Husker ikke så mye fra denne tiden, var veldig sliten, alt blir veldig rotete og kaotisk. I 10.klasse måtte jeg få tilrettelagt undervisning som gikk ut på at jeg gikk halve dager, resten tilbragte jeg i senga. Turer i butikk og kjøpesenter var helt grusomt.

VGS:
Startet på studiespes. Motet var oppe og jeg følte at dette kom til å gå bra. Klassemiljøet var bra og jeg kom godt overens med de andre. Dette var da i starten av første semester. Det tok ikke så lang tid før jeg kjente at det egentlig ikke gikk så bra. Jeg var sliten, mye plaget med trykk i hodet, surrete, anspent og muskelplager ++. Jeg hadde litt fravær i gym og var bekymret over det, men problemet var at jeg ikke forstod hvordan jeg skulle komme meg fra et rom til et annet. Så det å skulle ha gym i tillegg ble litt utenkelig, men jeg prøvde da..
Det gikk opp for meg at det ikke gikk lenger når ei i klassen plutselig snudde seg og spurte om alt gikk bra. Standardsvaret mitt er som oftest "ja". Hun syntes jeg så så sliten og lei meg ut og smilte ikke like mye som jeg pleide. Jeg er egentlig en glad person, smiler ofte, men det blir jo borte når du føler deg helt utkjørt. Så jeg skrev meg ut før første semester var over. Her ble jeg fanget opp av ppt tror jeg, husker ikke mye av det og svarte uten at jeg visste hva jeg svarte på. Alt er igrunn svart fordi hodet mitt var helt ferdig.
Det var jo ikke bra at jeg droppet ut av skolen, så de kom med tiltak om at jeg skulle være på et sykehjem. Det tok vel noen uker før jeg måtte si ifra til avdelingsleder på sykehjemmet at det ikke gikk lenger. Jeg skrev meg ikke ut av skolen fordi jeg ikke gadd, det var fordi jeg ikke klarte mer, energinivået var på lik linje med de som var pasienter der, jeg var ung.
Det ble startet utredning for me, men stoppet opp hos BUP da det kunne være depresjon. Hun sluttet og jeg var i ferd med å bli 18, så alt stoppet opp. Følte ikke at det hjalp.

Jeg har klart å komme meg igjennom vgs med et nødskrik, mye fravær og mye slit. Prøvd antidepressiva og behandling hos psykolog, både for depresjon og angst. Det har ikke hjulpet. Det er vanskelig å vite hva som kommer først, for selvfølgelig blir man litt nedfor når man ikke får ting til å gå rundt. Jeg har aldri klart å kombinere skole og sosialt liv på en bra måte, ei heller jobb og sosialt liv.
Har hatt sommerjobb i en butikk her jeg bor noen år og ble tilbydd et vikariat, fulltid, på litt over et år. Kjente jeg ikke følte meg klar for det, men tenkte at jeg kunne knekke sammen etter vikariatet, så hadde jeg hvertfall det på cv'en. Vikariatet ble til fast stilling i samme stillings%. Livet består da kun av å leve for jobben. Etter jobb er jeg helt kjørt. En vond slitenhetsfølelse. Mye vondt i skuldre og nakke og en slags verk som forplanter seg litt nedover ryggraden. Føler meg mørbanka veldig ofte. Hodet er tungt og kroppen føles tung. Informasjon er vanskelig å ta inn og bearbeide. Føler også at bevegelsene mine er litt rare, balansen er dårlig og ting glipper fra hendene.

Søvnproblemer har jeg også, virker som det går i sykluser. Hovedproblemet er innsovning. Før ungdomsskolen hadde jeg ikke problemer med søvn og kunne ikke forstå hvordan mamma ikke klarte å sovne, det var jo bare å legge seg ned på puta så sovna man jo.. Trodde jeg da :) Så virker som alt starta etter den siste lungebetennelsen..
Har vært mye hos legen pga. dårlig søvn, lite energi, konsentrasjonsproblemer osv. Konsentrasjonsproblemer gav meg en add diagnose. Mens søvn og energi ofte blir besvart med å gi råd om søvnhygiene og spørsmål om "du er ikke deprimert da"?

Jeg blir sjelden ordentlig syk av ting som går, men er ofte uvel i form av at jeg føler at jeg blir syk med noe som aldri bryter ut. Kan føle meg klam og dårlig som ved en influensa som holder på å bryte ut. Blir aldri ordentlig uthvilt, selv etter en god natts søvn. Alle kan være trøtte om morgenen, så det syns jeg ikke er så rart, men etter jeg har våkna litt så har energien dalt betraktelig før jeg i det hele tatt har kommet ut av døra.

Merker jeg har mye problemer med fordøyelsen i form av luftsmerter og kan lett bli forstoppet hvis jeg er borte. Nå er jeg sjelden borte, men de gangene jeg er så blir det tull med fordøyelsen veldig fort.

Øresus kommer når jeg er veldig sliten og en følelse av total matthet. Har ofte måttet ligge i noen timer rett ut på sofa'n etter jobb for å samle energi til å ta en dusj. Det er en så vond følelse! Hele kroppen er så vanvittig sliten og hodet helt susete. I dårlige perioder merker jeg også at talen blir veldig svak og utydelig. Blir veldig frustrert når jeg blir bedt om å heve stemmen eller gjenta det jeg sier fordi jeg i utgangspunktet ikke er i stand til å føre en samtale. Kjenner at det tar veldig krefter å skulle snakke klart å tydelig da.

Har også prøvd å trene på treningssenter, man blir ofte anbefalt det hos psykolog da det hjelper hvis man er deprimert. Min erfaring er at det ikke hjelper. Jeg får ikke noe mer overskudd av å trene. Det aller beste for meg hvis jeg skal bevege meg er å gå tur, aller helst i natur. Jeg spiser også sunt da jeg blir utrolig slapp og uvel av å spise mat med lite næring og godteri/kaker/brus osv. Tror også at jeg blir lettere syk i form av forkjølelse og andre ting hvis jeg spiser mye usunt, så holder meg til et sunt og variert kosthold, det har jeg også kombinert med trening på treningssenter før. Føler jeg gjør alt jeg burde gjøre for å få litt overskudd uten at det hjelper.

Har en mor og en far som har me, mor har også fibromyalgi.

Jeg har prøvd å holde det gående så lenge nå føler jeg. Vil egentlig ikke være med at jeg ikke mestrer en normal hverdag.
Det å jobbe 100% skjønner jeg jo at ikke går nå. Jeg vil jo så gjerne begynne på skole og studere også, men forstår ikke hvordan jeg skal klare det :(

Litt usikker på hva jeg forventer av svar på dette innlegget. Er det noen som har råd til meg eller noen synspunkter? Som sagt så kan det være så mye annet enn akkurat me. Skal til legen til uka, det er ikke fastlegen da jeg måtte ha hastetime før jeg ble sykemeldt, fastlegen hadde alt for lang ventetid. Legen jeg fikk har fulgt meg opp, sa også at jeg ikke skulle tenke me og det har jeg prøvd å tenke i godt og vel 8 år nå. Det er litt lenge :| Vet ikke helt hva jeg burde si eller gjøre i møte med en lege. Jeg er sliten, men det er en slitenhet som aldri gir slipp og jeg er lei av å si at jeg er sliten. Jeg vet ikke hva som er normalt og ikke lenger :?

Takk til dere som orket å lese, jeg føler meg for øyeblikket litt lettere forvirret og ute av stand til å egentlig ha et poeng her :)


Toppen
   
Legg innLagt inn: lør apr 22, 2017 20:56 
Offline
Bærer frukt
Bærer frukt

Registrert: tor nov 12, 2009 20:24
Innlegg: 3107
Hei! :-)
Jeg har noen lenker til deg så du kan lese mer om symptomer og utredning.

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernve ... r-helsepe/ og denne http://www.lommelegen.no/artikkel/behandling-me og denne som er den nasjonale veilederen for utredning av ME. Den bør legen din lese. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publ ... ersjon.pdf

Denne tråden http://www.meforum.info/viewtopic.php?t=11750

Du har vært syk veldig lenge og trenger nok en grundig utredning så du får et godt svar. Det fortjener du. :-)


Toppen
   
Legg innLagt inn: søn apr 23, 2017 02:26 
Offline
Er av og til innom
Er av og til innom

Registrert: ons sep 14, 2011 18:45
Innlegg: 9
Tusen takk for svar :)

Kjenner jeg gruer meg til å ta det opp igjen med legen. Er som regel lang ventetid hos fastlegen min, men jeg burde vel bestille en time der også.

Jeg selv føler meg jo ikke deprimert, sa det også til legen som har fulgt meg opp pga. sykemeldinga. Fikk inntrykk av at hun mente det meste lå psykisk. Jeg blir jo usikker selv også, men det er så mye jeg har lyst til men som jeg veit innerst inne at jeg ikke har krefter til akkurat nå.


Toppen
   
Legg innLagt inn: søn apr 23, 2017 10:13 
Offline
Bærer frukt
Bærer frukt

Registrert: tor nov 12, 2009 20:24
Innlegg: 3107
Jeg ble også spurt om jeg var deprimert og legen ville at jeg skulle prøve antidepressiva. Det var litt skuffende fordi jeg var fysisk syk og ikke psykisk syk. Jeg prøvde å se det fra legens side og tok en samtale på situasjonen. Det som hjalp meg var da legen leste veilederen og sa seg villig til å følge den.


Toppen
   
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Legg inn nytt emne  Svar på emne  [ 4 innlegg ] 

Alle klokkeslett er UTC+01:00


Hvem er online

Brukere i dette forumet: Google [Bot] og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke svare på emner i dette forumet
Du kan ikke redigere egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg i dette forumet

Søk etter:
Gå til:  
Kjører på phpBB® Forum Software © phpBB Limited
Norwegian (bokmål) Language Pack © Lars Christian Schreiner