Jeg skriver her på forumet for første gang og hadde satt veldig stor pris på å høre fra andre som muligens kjenner senvirkninger av kreftbehandling.
Først litt om studien jeg nettopp har deltatt i, håper dette kan være interessant for noen av dere:
Studien heter TAK- Trøtt av Kreft, i regi av Barneklinikken og Nasjonalt Kompetansesenter for langtidseffekter etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus.
Målet er å finne ut mer om «fatigue» (utmattelse) etter kreftbehandling. (Fatigue beskrives her som en subjektiv opplevelse av å være trøtt/sliten, kjenne seg svak eller mangle energi.)
Kriterier for deltagelse:
- du har fått behandling for leukumi eller lymfom som ban/ungdom og har deltatt i studien "langtidsoverlevelse etter akutt lymfatisk leukumi, malignt lymfom og germinalcellecancer behandlet i barne- og ungdomsalder" ved Oslo universitetssykehus.
- du har i denne undersøkelsen oppgitt å ha symptomer på utmattelse (denne utvelgelsen har vi foretatt ved hjelp av svarene dine i spørreskjemaet)»
-Undersøkelsen inkluderer spørreskjema om utmattelse, symptomer, funksjonsnivå, livsstil.
-Vekt, høyde, puls, blodtrykk.
-Blodprøver- analyse av infeksjoner, immunsystem, hormonsystem, gener.
-Urin og spyttprøver for å bestemme konsentrasjonen av ulike hormoner. Spyttprøvene tas utover dagen.
-Vurdering av smertefølsomhet
-Vippetest (kan dette ha noe med binyrer å gjøre kanskje?)
-Aktivitetsmåling skritteller på låret en uke.
Hensikten med prosjektet:
«Vi ønsker å se på sykdomsmekanismer og utløsende faktorer, og finne ut om tilstanden har likhetstrekk med kronisk utmattelsessyndrom som kan forekomme hos personer uten tidligere kreftbehandling. Med resultatene håper vi å kunne bidra til bedre forståelse av fatigue hos overlevere etter barnekreft, og på lang sikt bidra til å bedre behandlingsmulighetene.
(Ansvarlig overlege/ stipendiat Bernward Zeller.)
Så til min «historie»

Jeg hadde Hodkins Lymfom som 5 åring (nå 25), behandlet med 8 cellegiftkurer. Alltid vært mer sliten enn andre, mye småsyk (forkjølelser, bihulebetennelser, leddbetennelser), men klart meg (presset meg) gjennom skolegang og høyskole.
Så smalt det ganske kraftig rett etter avsluttende eksamener på høyskolen. I forbindelse med synsundersøkelse fikk jeg øyedråper, og reagerte med kraftig blodtrykksfall (nesten besvimelse), pusteproblemer og forvirring. Tenkte ikke mer over dette før neste dag, da det skjedde noe lignende. Og dagen etter, og etter der igjen.. Mye rart har skjedd med kroppen dette siste året

Dette er ett år siden, og jeg er fremdeles dårlig. Har hatt mange turer til ulike leger og legevakt, ingen finner noe.
Noen måneder før øyelegen hadde jeg begynt på Thyroid (stoffskiftemed. med t3 og t4), og følte med FANTASTISK! Siden jeg visste dette kunne være tøft for binyrene var dette det første jeg tenkte på. Ingen hjelp å få i det offentlige- så jeg fant en privatlege som satte med på Cortef (spyttprøver av binyrer viste helt flat kurve- denne skal være høy tidlig og lav sent på dag.) Ble litt bedre først, men føler nå jeg er tilbake på start igjen. Har fått angst og er deprimert av at dette ingen ende vil ta. Jeg har ingen diagnose, og den ingen i det offentlige kan hjelpe meg.
Det værste er mangelen på energi. Har hatt full jobb dette året som nok ikke har hjulpet på. Mye sykmeldt pga halsbetennelse osv. Nå har jeg hatt sår hals 3 måneder i strekk. Jobbet et par måneder 50% og var frisk hele tiden (dog uten energi

Full jobb kjennes for mye ut. Jeg må rett hjem og i seng- har ikke SJANGS til å lage middag. NULL sosialt liv. Egentlig ikke noe liv..... Begynner å innse jeg ikke kan jobbe fullt. Er redd for fremtid og økonomien...
Har funnet en ny privatlege som er god på hormoner, sammenhenger. Han er mitt siste "håp"... han mener jeg mangler kortisol, aldosteron, progesteron, dhea ++. At jeg vil føle meg mye bedre når dette er på plass.
Ellers forsøker jeg å spise lavkarbo/candida, tygger vitaminer og mineraler, melkesyretabletter, fordøyelsesenzymer.
WÆÆÆ, dette ble langt!! Håper det finnes andre i samme situasjon (eller nei, det håper jeg ikke, men om dere finnes er det fint om dere gir lyd

Fra TAKstudien fikk jeg høre at 1/3 av de behandlet for Hodkins hadde fatigue. De som jobbet fullt var ikke tilfredse- mens de som jobbet redusert følte de hadde gode liv.
Kjenner VELDIG på at jeg må redusere jobbing. Blir veldig, veldig lei av å ikke ha ork til MITT liv. Kjæreste og "stebarn" jeg ønsker å bli kjent med...
Jeg vet også at jeg vil få en veldig dårlig økonomi om jeg skulle fått ytelser nå. Har bare hatt full lønn fra August 2010. Dessuten har jeg ingen diagnose.... Jeg er bekymret rett og slett, og ser ikke lyst på å havne i NAVsystemet, men det er nok eneste utvei, om jeg skal få livet mitt tilbake.....
Hva tenker dere?

Noen som ikke jobber fullt pga kreftfatigue? Er dere delvis trygdet, på hvilket grunnlag? Jeg tror 50% jobb skal gå fint, om jeg blir bedre....
Klem til dere!
